En neshornhistorie

Øystein minnet meg på denne tildragelsen, inspirert av videosnutten renault.mov.

Historien er noen år gammel, nærmere bestemt fra 1995. I sommerferien dro vi på bilferie i England i min Escort 1984-modell, beige, 5-dørs. Og vi, det var Felicity, Øystein, Håvard og undertegnede. Bilen var pakket etter romfergeprinsippet: Alt på fast plass, og ikke en kubikkcentimeter ledig. 4 personer på teltferie i to uker i en Escort. Prøv det. Det kan være artig...

Egentlig startet historien året før, i 1994. Da var jeg også i England, med Felicity og Duncan. På vei fra London til Newcastle havnet vi ved inngangen til en safaripark, der man kan kjøre midt blant de ville dyrene i et parkanlegg med inngjerdete områder for de forskjellige dyregrupper. Dessverre var ikke tid det vi hadde mest av, forsinket som vi allerede var på veien mot Newcastle. Derfor fikk vi ikke sett mer enn inngangsportalen. I 1994.

Men i 1995 hadde vi strategisk nok satt av tid til å komme litt lenger enn innkjørselen. Stedet ligger like ved motorveien M1 noen mil nord for London, så det er bare å ta av M1 i Junction 13, og komme seg inn på A4012 sørover. Skiltingen er bra (ellers hadde man vel ikke funnet parken i utgangspunktet).

Woburn Safari Park, here we come!

Vi hadde noen fantastiske timer der vi kjørte mellom ulver, løver, tigre, bjørner, apekatter og ... neshorn. Som jeg skal komme tilbake til. De bengalske tigrene var spesielt godt sikret. En sluse med to porter og videokameraer slapp oss inn, og området ble overvåket av bedøvelsesgeværbevæpnede vakter i høye tårn. Hele tigerinnhengningen var for sikkerhets skyld plassert inni et annet inngjerdet rovdyrområde. Ganske heftig å kjøre der, med de svære rovdyrene tuslende, og brølende, rett utenfor bilen. (Keep windows closed at all times, never EVER leave the vehicle...)

Ulvene virket litt lurvete og magre, men slik skal de vel være. Løvene var for dovne til å røre på stort annet enn halen og øyelokkene. Søte løveunger, forresten. De lekte og stod i. Og så var det apekattene. Klatrende overalt på bilen, mens de kikket inn vinduet og dro i alt de fikk tak i. Bilantenne, vindusviskere og Øysteins finger (han måtte jo prøve...) fikk gjennomgå. Bakken var faktisk overstrødd med løse vindusviskere, gummilister og bilantennerester... (The Safari Park assumes no responsibility...) Apene er beryktet for å ødelegge biler. Men de var snille med en beige Escort 5-dørs 1984-modell, apene...

Flodhestene hadde sin egen lille innhengning, uten adgang for kjøring. De har ikke hemninger hvis de blir irritert på noe, og er helt uberegnelige. I motsetning til f.eks. neshorn..?

Ja, jeg lovet å komme tilbake til neshornet.

Der stod dette neshornet i veikanten, med hodet og hornet (det store, kraftige hornet) vendt mot veikanten på den andre siden av veien. Som om det ventet på grønn mann. Neshornet ventet på klar bane. Men neshorn oppfatter ikke klar bane på samme måte som andre ... lottomillionærer?

Vi (det var Håvard som kjørte) kjørte (min bil, det var min bil, en beige Escort 5-dørs 1984-modell) omtrent så langt frem at vi stod foran dyret. (Og det var et neshorn, med stort, kraftig horn.) Der stoppet vi for å ta bilder. (Håvard stoppet. Det var Håvard som stoppet, og det var min bil, og det var et neshorn med stort, kraftig horn.) Da... DA!  Da bestemte neshornet seg for at det var klar bane.

Og gikk. Ut i veien. Med hornet først. MEN DER VAR DET IKKE KLAR BANE! Der var det en bil. (Min bil. En beige Escort 5-dørs 1984-modell.) Hornet traff ... forskjermen, som forsiktig krøllet seg under presset. Neshornet syntes fremdeles at banen var klar som bare juling, og fortsatte å stampe i samme retning.

Men bakdøren åpnet seg ikke...

Derfor ble det Renault-reklame, og ikke Ford reklame. (En beige Escort 5-dørs 1984-modell.)

Vi stod der en kort stund. En hel evighet av en kort stund. Tok bilder, og lurte litt på om det hornet som veivet faretruende nær sidevinduet ville ta en tur inn. For et neshorn har ikke bare ett horn. Det har to. Ett til å glede biloppretteren, og et annet som skaffer arbeid til nærmeste bilglassforhandler. Samtidig. Hvis neshornet er i det humøret. Heldigvis var humøret på topp den dagen, så vinduet fikk stå i fred.

Håvard lurte etterhvert litt på hva han skulle gjøre. (Jeg sier det sånn, for det var vel ikke egentlig panikk..? Nei, det var ikke det. Han lurte bare litt på hva han skulle gjøre.) Da vi var ferdige med fotograferingen og ble enige om å sette bilen i revers for å fortsette ferden et par meter tilbake dit vi kom fra, så gjorde Håvard det.

Og neshornet fortsatte sin ferd over veien, til den andre siden, hvor det stoppet. Sikkert for å vente på neste bil. Og vet du hva? Neshornet hadde hatt rett hele tiden. Der var klar bane!!! (Ja, og så en beige Escort 5-dørs 1984-modell. Men det varte ikke så lenge. I hvertfall ikke i neshornperspektiv.)

Den forskjermen ble aldri reparert. Anledningen til å fortelle en god historie bød seg jo hver gang noen lurte på hva som hadde skjedd med en forskjerm som man med litt velvilje kunne se var formet akkurat som et neshornhorn. Bare omvendt.

Blir du med på safari i England? Med en grå VW Passat 4-dørs 1991-modell? Jeg vet om et neshorn som venter på en bil så det kan gå over veien, og en forskjerm som slett ikke er formet som en god historie.

Her er et par relevante nettsteder:

En noe tilfeldig oversikt over zoologiske hager har med et par britiske sådanne.

Hvis pingviner er av spesiell interesse anbefales Edinburgh Zoo som har Europas største koloni av pingviner (4 arter) i verdens største pingvininnhengning. Den daglige pingvinparaden (ettermiddager i sommersesongen) er verd inngangspengene alene. En stor flokk med pingviner av flere arter tar seg en spasertur i området rundt innhengningen, midt blant publikum. Pingvinene ser ut til å trives med det, og stiller seg uoppfordret i kø i god tid for å få være med på runden. Pingviner er artige dyr. (I motsetning til sauer..?)