MENNESKET JONNY-JONNY

TRAGISK SKJEBNE ELLER USTYRTELIG MORSOMHET?

En grundig litterær analyse av et velkjent begrep innen nyere norsk folkelig vulgærhumor.

Av Vemund F Jensen

FORORD TIL 2. UTGAVE

Analysen er i hovedtrekk uendret fra 1. utgave, enkelte småendringer er dog foretatt, bl.a. er stoffet disponert på en noe annen måte, og avslutningen er bedre tilpasset resten av teksten.

Sproget i denne utgaven er endret, og sprogføringen følger nu, efter beste evne, hovedformene i norsk riksmål, slik de er gjengitt i Riksmålsordboken. Riksmålsordboken, utgitt av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, har vært til stor hjelp under arbeidet og anbefales på det varmeste.

 Minde, 22. februar 1986

- forfatteren -

FORORD TIL 4. UTGAVE

 Bergen, 27. april 1999

- forfatteren -

Har du hørt om Jonny-Jonny? Det har du nok. Da vet du fra før at Jonny-Jonny er en liten artigkar. Riktig en moroklump er han. Et tragikomisk innslag i hverdagen som det går mange historier om. Til dels er disse historiene av en ganske humoristisk karakter, det er faktisk derfor de i det hele tatt blir fortalt. Folk flest vil ikke høre noe om mennesker som Jonny-Jonny hvis det ikke er morsomt, hvilket forteller mer om folk flest enn om Jonny-Jonny.

Men hvem er så denne Jonny-Jonny? Hvis vi ser helt pragmatisk på det hele, finner vi ut at Jonny-Jonny er et sterkt handicappet barn som kommer nokså skjevt ut i en del av dagliglivets vante situasjoner. Barnets alder er vanskelig å fastslå, men et bra anslag er at han er mellom 5 og 15 år gammel.

I hvilket miljø holder dette fysisk feilutviklede kasus til? Han har foreldre, i det minste en mor. Det fremgår klart av de historier som er i omløp. Det er riktignok ingenting som tyder på at disse foreldrene har noen særlig forståelse for barnets problemer, men de er tilstede, av og til. Og Jonny-Jonny har kamerater og søsken. Antagelig har han ikke en eneste virkelig god venn, men store krav er ikke akkurat det rette å komme med i hans situasjon, som unektelig ser ganske mørk ut.

Med stor grad av sikkerhet kan Jonny-Jonny bedømmes som et aktivt lite misfoster, en krøpling som forsøker å få noe ut av hverdagen. Men hva er det så som feiler krypet? Vi kan nærme oss denne sentrale problemstillingen ved å se nærmere på en liten historie om guttebarnet og moren hans. Studer den nøye, historien tilhører den mer signifikante del av kildematerialet som ligger til grunn for denne omfattende analyse av situasjonen til dette merkelige menneske, denne skjebne, denne grunnleggende tilstand som for alltid er døpt Jonny-Jonny, på godt og ondt.

Her er historien, eller dialogen, som den heller bør kalles:

Jonny-Jonny: Kan jeg få et stykke kake?
Moren: Ja, bare ta du, gutten min!
J-J: Men jeg har jo ingen armer!
M: Ingen armer, intet kakestykke!

Kan vi finne ut mer av dette noe begrensede analysegrunnlaget? Er Jonny-Jonny glad i kake? Vanskelig å si. Slik forholdene fortoner seg kan en begynne å lure på om Jonny-Jonny noen gang har hatt anledning til å smake på et kakestykke. Men han har sikkert sluttet seg til at kake har en meget god smak som er vel verd å trakte efter. Om ikke annet har han vel merket seg at alle andre liker kake.

Hvem er disse andre som Jonny-Jonny kan ha sett at liker kake? Foreløbig har vi bare truffet moren. Men henne kan vi jo kikke litt nærmere på. Hun mangler forståelse for barnets problem, det er helt tydelig. Jeg tror imidlertid ikke at hun er direkte ondskapsfull. Jonny-Jonny hadde vel ikke på langt nær overlevd den tidligste barndom hvis hun var det. Det må derimot fastslås at hun er en smule utenfor i en del situasjoner. Dum og naiv er hun, og upraktisk. Men den logiske sansen er sterkt utviklet, som vi skal se efterhvert.

I utgangspunktet er moren villig til å la gutten få et stykke kake, og det er jo ganske snilt gjort. Hun lar gutten selv få lov til å finne det. Tankeløst og uten hensyn til sønnens problemer, javel, men jeg ser ikke noe direkte ondskapsfullt i det.

Her er det kanskje grunn til å skyte inn noen tilleggsopplysninger, som er fremkommet efter omfattende efterforskning og grundig analyse av det innsamlede materiale. Siden nokså komplekse slutningsrekker ligger til grunn for disse opplysningene blir de lagt frem uten fullstendig bakgrunnspresentasjon. Opplysningene har sin berettigede plass her fordi de gir en bedre forståelse for morens handlemåte i nevnte situasjon.

Saken gjelder Jonny-Jonny familieforhold, og jeg fremsetter i den forbindelse en påstand om at Jonny-Jonny har en søskenflokk, og at han er blant de yngste i flokken, sannsynligvis den yngste.

I lys av dette kan vi på ny kikke på morens handlemåte. Det er hennes oppriktige vilje at Jonny-Jonny skal få et stykke kake. Pga. de erfaringer som hun jo har tilegnet seg gjennom oppfostringen av Jonny-Jonnys eldre søsken, som anslagsvis er av et antall på mellom to og syv, vet hun at et barn som tilbys et stykke kake har en tendens til å fortære sin tilmålte del ganske raskt, og også er i stand til å finne denne kake ganske på egenhånd. Denne erfaring stoler hun klippefast på, noe som får henne til å svare som hun gjør uten et øyeblikk å tenke på at Jonny-Jonny virkelig mangler disse redskaper som trengs for å nå det oppsatte mål. Og dermed er kakestykkesituasjonen avsluttet for moren til Jonny-Jonny. Hun har "gitt" gutten et stykke kake, og er nok ganske fornøyd med seg selv.

Resten av historien foregår i en, for moren til Jonny-Jonny, helt ny situasjon. Når ungen frembringer det faktum at han ikke kan ta kakestykket pga. armene som mangler, så er hun ikke i stand til å sette dette i sammenheng med forrige hendelse. Svaret som dermed uvegerlig må komme, er av meget høy logisk kvalitet. En som mangler bestemte redskaper, kan ikke utføre arbeid som trenger disse redskapene. Like sikkert som de fleste ville si 'uten hammer kan du ikke slå i en spiker', like sikkert kommer morens konklusjon i dette tilfellet: 'Ingen armer, intet kakestykke'. Det er som i en matematisk implikasjon: Ingen armer ==> Intet kakestykke. Er det ikke da tilgivelig at moren nu plutselig nekter gutten sin det allerede utdelte kakestykket? Hennes utsagn hadde holdt til ståkarakter i både logikk grunnfag og i matematisk analyse. Hun er sikkert så stolt av sitt logiske resonnement og sitt kjappe svar at hun ikke klarer å fatte det tragiske i situasjonen. Dessuten er hun nok opptatt med husarbeid.

Det er efterhvert nødvendig å finne frem litt mer kildestoff om Jonny-Jonny, så vi ikke faller i den skumle felle å trekke for vidtgående konklusjoner på svakt og sviktende grunnlag. Jeg siterer derfor en liten historie til:

Broren til Jonny-Jonny: Blir du med ut å spille fotball?
Jonny-Jonny: Jeg kan ikke spille fotball. Jeg har jo hverken armer eller ben!
B: Det gjør ingenting. Det er en fotball vi trenger...

For det andre: Jonny-Jonny er ikke helt ensom i sin verden. Det vi hittil har oppdaget tyder på at han ofte snakker med folk i sine omgivelser. Dessuten blir ha faktisk invitert ut for å leke. Måten det spørres på kan til og med tyde på at dette er en vanlig foreteelse. Men Jonny-Jonny kjenner sin begrensning. Han kan jo ikke så lett løpe med ballen, trikse, drible, score, og alt det andre som ventes av en fotballspiller, når han så totalt mangler ben å gå på! Her har vi fått et bilde av realisten Jonny-Jonny, fullt innforstått med sin situasjon og sin skjebne, han godtar den uten å kny.

For det tredje: Folk i omgivelsene til denne tapre pjokken vet at han er tøff, robust og sterk, på sin måte. Han blir jo tilbudt jobben som fotball, og det er en hård oppgave. Det vet alle som har prøvd. Den korte samtalen kan faktisk tyde på at Jonny-Jonny har hatt lignende oppdrag tidligere. Vi kan nok slutte at gutten får være med å leke ute når anledningen byr seg! Og da gis han oppgaver som kan passe til hans noe spesielle fysiske forutsetninger.

Tilbake til en av de spesielle overlevingsteknikker som Jonny-Jonny har ervervet seg efterhvert. Det gjelder en ferdighet som mange vanlige barn har problemer med å lære, selv med armer og ben forskriftsmessig på plass. Historiene presenteres i denne versjonen:

Jonny-Jonny bror: Blir du med ut for å svømme?
Jonny-Jonny: Nei, jeg får bare krampe i ørene.

Er det ikke nu lett å tilgi at Jonny-Jonny i dette spesielle tilfellet ikke er opplagt til å bli med for å svømme? For alt vi vet kan han ha hatt en ganske anstrengende dag, og vil heller benytte en annen anledning til å perfeksjonere sine svømmeferdigheter.

Denne episoden vitner forøvrig om en høyst velutviklet fantasi og oppfinnsomhet. Hvem andre enn Jonny-Jonny hadde vel funnet på å svømme ved hjelp av ørene? Alternativene er riktignok ikke så mange i hans tilfelle, men likevel!

Vi kan uten videre gå ut fra at Jonny-Jonny ikke har tatt seg frem til et vann, en sjø, en svømmehall eller et annet passende sted for vannlige aktiviteter helt på egen hånd,og på eget initiativ. Historien underbygger derved teorien om at Jonny-Jonnys brødre, venner el.l. har tatt ham med seg når de har vært ute og lekt eller drevet med andre ting, i dette tilfellet reist et eller annet sted for å bade. Derfor gir det et altfor unyansert bilde av Jonny-Jonnys venner om man ensidig kritiserer dem for å bruke Jonny-Jonny som fotball og andre koselige ting når de leker. En må også ta i betraktning at de tross alt har gjort en ganske selvoppofrende innsats ved å sørge for at krøplingen får være med når de skal et sted. Dette trekker unektelig i positiv retning, og er efter min mening nok til å veie opp for at de slenger gutten veggimellom når de ikke har annet å bruke som ball.

En annen historie er også vanlig å fortelle om Jonny-Jonny, selv om jeg stiller meg skeptisk til at Jonny-Jonny skal krediteres for den, nemlig:

-Hva er det som går og går, og aldri kommer til døren?
-Jonny-Jonny.

Beviset består av flere deler, som her følger punktvis:

1) Påstand: Jonny-Jonny går og går og kommer aldri til døren.

2) Definisjon: 'Å gå' skal i denne sammenheng bety det samme som 'å bevege kroppens ekstremiteter, fortrinnsvis armer og/eller ben, på en slik måte at kroppen kommer til å, eller burde ha kommet til å, bevege seg i forhold til underlaget'.

3) Bevis, første del: Det som går og går og aldri kommer til døren må nødvendigvis gå og gå for aldri å komme til døren. Dvs. at Jonny-Jonny, for i det hele tatt å komme i betraktning som hovedperson i fortellingen, se spissformuleringen i pkt. 1, må kunne gå, se definisjonen i pkt. 2. Denne definisjonen er såpass rund og rommelig at de fleste vel er enige i at den ikke utelukker noen av de aktiviteter som i det hele tatt skal kunne kalles 'å gå'. Jeg mener at det nå er en enkel sak å overbevise seg om at Jonny-Jonnys måte å bevege seg på slett ikke kan kalles gange. Handlingen forutsetter, ifølge definisjonen, at subjektet innehar bestemte legemsdeler som skal kunne brukes for å utføre sentensens predikative del, nemlig visse ekstremiteter som normalt forventes å være, eller ihvertfall ligne litt på ben. Til nød kan også armer brukes til formålet, jfr. definisjonen samt uttrykket 'gå på hender'. Tidligere har vi, absolutt og uten det aller minste snev av tvil, påvist at Jonny-Jonny ikke innehar hverken armer eller ben.

Konklusjon: Jonny-Jonny kan ikke gå.

4) Bevis, annen del. Det som går og går og aldri kommer til døren må nødvendigvis, forutsatt at det virkelig går, aldri komme til døren for å tilfredsstille påstanden i pkt. 1. La oss derfor godta den forutsetning som riktignok er tilbakevist i pkt. 3, nemlig at Jonny-Jonny kan gå, og se hva vi da står overfor: Jonny-Jonny går og går, men han kommer aldri til døren. Dette siste er det da vår seriøse oppgave å tilbakevise konsist og kategorisk. Noe som umiddelbart skal gjøres.

Jonny-Jonny har hittil vist seg som et målbevisst lite krek, fullt av pågangsmot, treningsvilje og rå muskelkraft (der det måtte befinne seg muskler i hans merkelige legeme). Historien forteller om en situasjon av en viss varighet. Dette leder tankene hen på en treningssituasjon, hvor Jonny-Jonny trener iherdig på å bli i stand til å gå til døren. Jonny-Jonnys fysikk tatt i betraktning, så måtte han utvilsomt trene en stund for å kunne gjennomføre en slik krevende og anstrengende aktivitet. Men tvil ikke et øyeblikk på at han ville greid det til slutt! Vi vet allerede at når Jonny-Jonny gir seg i kast med en tilsynelatende umulig oppgave gjennom målbevisst trening, så har han en tendens til å lykkes.

Konklusjon: Forutsatt at Jonny-Jonny kan 'gå', vil han også, før eller senere, bli i stand til å 'gå til døren'.

5) Oppsummering: Jeg betrakter nu historiens absurde og urimelige meningsinnhold som kategorisk tilbakevist, siden historien innebærer at Jonny-Jonny kan gå (motbevist i pkt. 3), og at Jonny-Jonny ikke kan trene seg til å gå til døren, dersom han på noen måte kan beskyldes for å gå (motbevist i pkt. 4).

Dermed anses bevist at historien ikke handler om Jonny-Jonny, men om en ganske annen.

Q.E.D. (Quod Erat Demonstrandum).

-Hva er det som går og går og aldri kommer til døren?
-Et lite barn med cerebral parese.

Idet vi har påvist at denne historien handler om en helt annen enn Jonny-Jonny, ser vi oss nødt til å forlate den. For vi diskuterer jo Jonny-Jonny, ikke den nevnte historie. Eneste grunn til at den har en udiskutabel rett til å nevnes, er at vi har klart å bevise at den ikke handler om Jonny-Jonny. Med all den skittkastingen om ham som faktisk er sann, så skulle det jo bare mangle om man tilbakeviser den hetsingen som ikke medfører riktighet.

Har Jonny-Jonny vært Jonny-Jonny hele sitt liv? Det er et grunnleggende spørsmål. Omtrent som 'kom hønen før egget' eller deromkring. Med dette menes: Har Jonny-Jonny bare vært hode og kropp fra han ble født, eller har det satt mer på denne torsoen før? Altså, har ben og armer forsvunnet underveis, dvs. efter fødselen? Litt vanskelig er det nok å uttale seg om det. Men enkelte detaljer tyder på at Jonny-Jonny ble født som et normalt barn, og ble Jonny-Jonny siden, ved et ulykkestilfelle. Som en underbygging av denne påstanden kan følgende historie refereres:

-Vet du hva resultatet blir hvis du slipper et lite barn, en apekatt og en motorsag inn i et tomt rom i fem minutter?
-Jonny-Jonny og en død apekatt.

Hvordan kan jeg forresten påstå at den døde apekatten var et av familiens mange kjæledyr? (Den var naturligvis ikke død da de fikk tak i den, det ville jo være meningsløst. Men den ble jo ganske død underveis i historien.) Såre enkelt. Hvis en helt vanlig familie med 3-8 unger (drøftet tidligere) har en apekatt, så viser det tydelig at de er glade i dyr. Siden en apekatt ikke er noe vanlig førstegangskjæledyr, og dessuten ganske vanskelig å få tak i, kan vi gå ut fra at de pga. sin store kjærlighet til dyr anskaffet seg andre dyr før de klarte å få tak i apekatten. F.eks. hunder, katter, skilpadder og døde høner. (Døde høner er mye lettere å lage mat av enn levende hunder og katter. Og skilpaddesuppe likte de kanskje ikke en gang.) Disse dyrene har det med å yngle. Skilpadder yngler ikke så fort, men de lever desto lengre. Derfor hadde familien sikkert massevis av kjæledyr på den tiden da Jonny-Jonny ble Jonny-Jonny. (Hva skulle han ellers bli?)

Men se litt nærmere på det hendelsesforløpet som nødvendigvis må ligge bak den indirekte skildringen som fortellingen gjengir. Det virker da ganske utrolig at noe slikt kan ha funnet sted. For egen del har jeg ikke fantasi til å finne på en noenlunde realistisk handlingsgang som kunne resultere i drapet på en apekatt og omfattende kvisting av et lite barn. Dessuten er vel historien såpass lite morsom at jeg er tilbøyelig til å avvise at den kan tilhøre det originale kildematerialet om Jonny-Jonny. Derfor velger jeg å se helt bort fra denne historien, ved å betrakte den som enten en strøhistorie hvor Jonny-Jonny bare inngår som begrep, dvs. et generelt barn uten armer og ben, eller en direkte forfalskning laget av ondsinnede mennesker som kan ha hatt til hensikt å øke mengden av kildemateriale om Jonny-Jonny. Totalt forkastelig og en hån mot rettsstaten, selvfølgelig.

La oss imidlertid straks glemme dette blindspor, og komme videre på vårt viktige prosjekt. Først kan du selvsagt gripe fatt i en blyant og pent stryke over teksten i disse siste avsnittene, som jo er bortkastet lesning fra ende til annen.

Efterhvert har vi funnet ut ganske mye om Jonny-Jonny. Fra å være et komisk innslag i spredte tilfeller av humoristiske fortellinger, har det pent beskårede barn fremtrådt fra tåkehavet som et individ, et menneske, ja, nesten som en kjær venn. Men fremdeles er det mye vi ikke vet. Vi har jo ikke sett ham i levende live, opplevd hvordan han fungerer i hjem, samfunn og ulike miljøer, kort sagt, hvordan han tilbringer sin vante hverdag.

Jo mer vi har fått vite, desto flere spørsmål reiser seg om det som ennu er skjult. Hva spiser Jonny-Jonny? Det er jo i hvert fall ikke kake. Apropos spising. Jonny-Jonny må vel som alle andre kvitte seg med de avfallsstoffer som kroppen skiller ut, og må dermed være utstyrt med ting som endetarm, urinrør etc. Dette tyder på at det ikke kun er hodet som sitter på hans ellers så dårlig utrustede kropp. En grunn må det dessuten være til at alle er overbevist om at Jonny-Jonny er en gutt. Neste spørsmål blir da naturligvis: Kan Jonny-Jonny bli pappa? Og hvis han kan det, finnes det noen som er villig til å være med på å la ham bli det? Er hans tilstand arvelig?

Her har det dukket opp en interessant problemstilling. Hvis det er en viss sannsynlighet til stede for at:

a) Jonny-Jonny kan bli pappa
b) En eller annen er villig til å være med på å la ham bli det
c) Jonny-Jonnys sørgelige tilstand er arvelig

Et praktisk problem angående Jonny-Jonnys utskillelse av avfallsstoffer synes for meg ganske vanskelig å finne noen løsning på, selv om jeg tror at det er nokså sterkt knyttet til guttens generelle overlevingsteknikker. Det dreier seg om hvor gutten blir kvitt sin avføring. Svært trolig er at Jonny-Jonny er tvunget til å benytte seg av de iboende muligheter i et standard vannklosett, og det ganske på egenhånd. (Dette skulle være lett å slutte seg til efter de tidligere resonnementer om Jonny-Jonnys muligheter til å oppnå hjelp fra omgivelsene.)

Vanlige mennesker som utfører store eller små bedrifter på tidligere nevnte spesialmøbel, gjør dette efter å ha anbragt deler av sine lår og sine rumpeballer på redskapets sittering, og unngår derved å plumpe nedi og forårsake et fryktelig søl. Men hvordan klarer Jonny-Jonny å unngå å plumpe nedi? Sunn fornuft skulle tilsi at han slett ikke kan unngå det i det hele tatt. Imidlertid kan han ikke ha gått (?) rundt og holdt seg i hele sitt liv, så problemet må ha en løsning. Og her tror jeg at mye av hunden ligger begravet.

På dette stadium av analysen var planen å foreta en seriøs behandling av vitsemakeriet rundt begrepet Jonny-Jonny, ved å drøfte hvorfor vi forteller vitsene, hvorfor vi ler av dem og hvorfor vi ikke, som fornuften burde tilsi, rett og slett tar avstand fra dem, sett på bakgrunn av det som forhåpentligvis har gått opp for den intelligente leser efter de foregående siders visvas, nemlig at Jonny-Jonny ikke bare er et begrep i en serie vitser, det dreier seg også om temaer som handicap og skavanker, medmenneskelighet og respekt for andre, fordommer og intoleranse, samt andre viktige moralspørsmål.

Som nevnt var dette planen, men flere mislykkede forsøk har vist at det er vanskelig å flette inn noe slikt hvis det hele skal henge noenlunde i hop. Derfor overlates til leseren å tenke over dette selv. Les alle de stygge tingene på foregående sider, og bli sjokkert over det intolerante, fordomsfulle, perverse, respektløse, makabre, umoralske, hensynsløse, rå og brutale som formelig kaster seg over en fra hver eneste side.

Nedkall gjerne forbannelser og annen styggedom over forfatteren, hans sviktende etiske og moralske holdninger og hans infernalske grep på leseren som ikke klarer å rive seg løs selv efter ti sider⁽¹⁾ med pjatt og drittprek. Da føler du deg så mye bedre selv.

Men våg ikke et øyeblikk å føle den minste munterhet, heller ikke hverken dyp, rungende latter fra mellomgulvet eller et sadistisk lekende kaldflir rundt hårdt sammenpressede lepper, altså: ingen former for glade, muntre, positive følelser når du leser et eneste ett av "avhandlingens" tallrike avsnitt. Ellers har du bare bevist for det selv det som så mange andre har oppdaget før deg, nemlig at vitsene om Jonny-Jonny kan være så respektløse, makabre og intolerante de bare vil, men jaggu er de morsomme.

Dermed er Jonny-Jonnys historie behørig presentert og analysert. Vår kjære, lille moroklump står oss nærmere enn noengang før, det er nesten som om han er en i familien. Kanskje heller en i naboens familie, forresten. Dette barn uten armer og ben, som kjemper seg tappert fra utfordring til utfordring, og trøstig seiler fra nederlag til nederlag, fra vits til vits, har for en kort stund vært gjenstand for inngående presentasjon for et vidstrakt publikum. Hva han selv føler om dette er det ingen som vet. Hvordan han vil klare seg videre i livet vil bare eftertiden vise. Forhåpentligvis vil han leve både lykkelig og lenge. Før vi tar farvel med denne glade, lille pjokken, som bruker putevar til treningsdrakt og klatrer i fjellet med tennene til isøks, vil jeg bare gjengi en liten historie til:

Har du hørt at Jonny-Jonny har fått en søster?
Hun heter Lise-Lise og har bare hode...